Hett i Hua Hin..og bye bye Bangkok!

                      "Takk-for-oss-middag" med Per og Cat i Hua Hin

Mmmmm! Nina lukter på kondomblomster på Cabbage og Condoms (restaurant i Bangkok som bruker overskuddet på HiV/Aids-prosjekter, seksualopplysning og ungdomsprosjekter)

Avreisedag! Vi slår ihjel ventetiden på Sørøst-Asias største shoppingsenter i Bangkok. 

ONE LAST NIGHT IN BANGKOK

Først av alt: Beklager for usedvanlig rolige dager på bloggen. Det er mange av dere som har påpekt at vi ikke har blogget siden slutten av april (?!?)...dere får skylde på Per;-) Den siste uken har vi nemlig inntatt Per og Cats "hotell" i Hua Hin. Den aller første uken vår på tur møtte vi ham i Nakhon Sawan (nord for Bangkok) og han inviterte oss hjem til seg og sin familie i en herlig badeby 3 timer sør for Bangkok. Etter 4 (nesten) totalt solfraværende reportasjeuker, fristet strand og soling VELDIG så vi tok Per på ordet og møtte opp i Hua Hin. Det angrer vi ikke på!! (Tusen takk for herlig dager Cat og Per). Den siste uken har derfor foreløpt noenlunde slik:

0830: Gjeeeeesp! Kanskje på tide å stå opp?! Nei....slumre litt til. 

09-10 tiden: Kaffe og frokost (Wasa og brunost!!) 

10-11 tiden: Rusle ned på den vesle strandkaféen Roberto

11-17: Sol-bade-sol-bade-LUNSJ -sol-bade- sol....(is/starbucks/vannscooter/tempelbesøk?)

18-20:  Dusje, after sun, omkledning...

20-22: Ut å spise middag (alltid like spennende om Nina kunne finne noe annet enn RIS)

22-00 Rødvin, kort og sjokolade på terassen til Per og Cat

Med andre ord; en paradislignende avslutning!  

Nå har vi akkurat tilbakelagt en 11 timers lang, turbulent og tordenpreget flytur fra Bangkok. Vi håper VELDIG på at vi VELDIG snart kan lese "boarding" på flighttavlen...og dermed VELDIG spente kunne starte den siste transportetappeferden:-)  

Bedre lykke neste gang

Dårlig vær, men tross alt deilig sjømatlunsj inkludert i båtturen!
Halong-bukten

En perle på jord, med turkist vann, hvite sandstrender og sol! Det var slik vi hadde sett for oss Halong Bay, etter beskrivelsene i reisebøkene. Derfor pakket vi ryggsekkene, la bikini og solkrem øverst, og så frem til avslappende dager på sjøen. Men... La oss ta det fra starten! Først en fire timers busstur. Det var en opplevelse i seg selv. Vi og 35 andre ble stappet inn i en minibuss. Ida, og fire andre, ble plassert på små plastkrakker i midtgangen, fordi setene var fylt opp. Vi humpet av gårde (og da mener vi humpet!!!), og etter noen timer fikk vi beskjed om at vi var fremme. Vi spratt ut av bussen, og før vi visste ordet av det hadde den kjørt videre. Der stod vi, midt på motorveien, i øsende pøsende regnvær, omringet av ivrige motorsyklister! Men, nei, Lise nektet å sitte på! Heldigvis fikk vi tak i en taxi til slutt. Vi ble kjørt til riktig sted, men idyllen vi hadde forestilt oss, kunne vi ennå ikke skimte. Vi bestemte oss for å gi stedet en sjanse, og sov over en natt...(..det ble visst luksushotell, med svømmebasseng, trimrom og stooor frokost...!). Heldigvis våknet vi opp til opphold dagen etter, og vi bestemte oss for å hive oss på en båttur! Selv om bikinien ble liggende i sekken og vannet var mer brunt enn turkist, fikk vi se grotter, fjell og teste fersk sjømat. Og langt i det fjerne kunne vi skimte de hvite strendene.... Vi måtte returnere samme dag. Alle hotellene var fullbooket på grunn av en nasjonal 1. Mai-feiring. Så da håper vi på nye fine dager i Hanoi... Bedre lykke neste gang, får vi håpe. 

Fra rottereir til Gecko hotell

    På vei til middag og kanskje et glass vin...
                Turisten fotograferes!

Hanoi er en deilig by og vi trives godt her, og det gjør visst rottene også. mens vi liker gamlebyens sjarm, skreddergaten og idyllen ved Hoan Kiem-sjøen, setter nok rottene mest pris på søppelet vi turister produserer. Våre veier skulle krysses kort tid etter ankomst i Hanoi. Vi var lykkelige over den billige prisen og bra standarden, til tross for bordellpreget, på hotellet i gamlebyen i Hanoi, som lillesøsteren til Lise hadde anbefalt oss på forhånd. Men da vi kom hjem fra middag en kveld fant vi Ninas uskrelte banan med  tydelige bitemerker, og sporene tydet på at det var et dyr av ganske formidabel størrelse som hadde vært på visitt. Lettere oppskjørta løp Lise og Ida ned til resepsjonen for å anmelde forholdet: ”it is a big animal in our room, we can’t sleep there. Please do something!”. Vår kjære resepsjonist ser opp fra såpeoperaen, glipper litt med øynene og sier: ”Oh, the rat. We take it out tomorrow. Ok?”. Historien endte heldigvis godt med alle tre i en dobbelseng på Gecko hotell rett over gaten. Av annet nytt på rottefronten kan vi rapportere at Lise oppdaget ei rottemor på vei ut av blomsterbeddet på en restaurant noen dager senere og Ida fant en annen av samme sort påkjørt på vei til hotellet.

Litt annet: markedsprinsippet om å spre varene mest mulig gjelder ikke i denne byen, så det gjelder heller å finne skogata, skreddergata, solbrillegata og hattegata, og ikke forville seg til spikergata for eksempel. Vi har både ruslet, jogget og spasert i litt høyere tempo (på vei til middag) rundt Hoan Kiem-sjøen, en liten lomme (om ikke akkurat grønn) i trafikken, der gamle menn med militærhatter sitter på benker og tenker store tanker, småbarnsforeldre holder piknik og forelskede par tar sjansen på å ignoere kysseforbudet. 

Ps: Vietnamesere kysser forresten med det ene øyet oppe og det andre øyet lukket. For mer informasjon kontakt guiden Mr. Thau!

Gatevandring i Hanois Old Quarter

    Ninas candy provider tvers over gaten... "you really like sweet!"

      Nydelig par på nydelig franskt bakeri 

  Nydelige jenter kjøper nydelig kaffe på samme nydelige kafé

                        Lise leder an

                         Noen nyter late dager.....akkurat som oss!

So long Saigon!

Seks døgn fløy plutselig avgårde. Så har vi da også vært fryktelig effektive. Vi for eksempel fått trent masse på å prute og krysse gaten. Endelig har vi funnet ut at dersom man bare følger kvinnene med bæremeis og ikke ser seg for, kommer man seg som regel  helskinnet over. Så har vi naturligvis benyttet tiden til å kombinere storbyens goder (kaffe, aircondition og basseng ja takk) og bli nærmere kjent med lokalbefolkningen (dvs. Khang, vår nye venn). Forøvrig en sann gentleman, som har foret oss med søtsaker på de beste stedene og vært svært behjelpelig med andre tjenester, som å ta med Ida på English Club for å spore opp kilder. Og slik gikk det til at en intervjuavtale på et barnehjem endte med middagsforbredelsene hos en vaskeekte vietnamesisk familie istedet, og Ida fikk nyte videosnutter av seg selv til dessert i stedet. I mens var Nina og Lise flittige små reportasjemaur på Highland coffee, slappet av på bassengkanten på luksushotel og gikk seg vill i sentrum. Så var tiden kommet til å forlate Ho Chi Minh-byen (eller Saigon for de nostalgiske av oss), den aggresive trafikken, selgere som roper ”moto miss” og ikke minst en svært så snikete resepsjonist: ”One free DVD per room really means 5000 dong”.

Specially thanks to KhangJ We’re sorry we couldn’t be there at your brothers wedding, but come visit in Norway!

Ventedager i trafikk-kaos-byen

                                         Konsert på utestedet "Emotional Talks"

Etter to dager med luksus, er vi tilbake til vårt litt mer studentpris-vennlige hotell i Saigon. Det har nå sin sjarm det også. Visumprosessen tar litt lenger tid enn vi hadde regnet med, så for å ikke få vietnamesisk politi på nakken, må vi slå i hjel litt tid her frem til torsdag. Men det klarer vi ganske så greit. Vi har allerede støttet de lokale butikkene med noen millioner (!), blitt tatt med på konsert av vår lokale guide Khang og slikket sol ved bassengkanten på ett av byens luksushotell. Herlig :) I tillegg har vi fått tid til reportasjejobbing. Så neida, det er ikke bare ferie vi er på!! 

Morning glory Mekong Delta

Et av høydepunktene på turen til Can Tho var morgenmarked på Mekong-elva. Selv om klokken bare var fem om morgenen var det yrende liv og fullt av båter på elva fyllt med frukt, fisk eller dagens frokost. Her er noen små glimt fra turen: