Seks døgn fløy plutselig avgårde. Så har vi da også vært fryktelig effektive. Vi for eksempel fått trent masse på å prute og krysse gaten. Endelig har vi funnet ut at dersom man bare følger kvinnene med bæremeis og ikke ser seg for, kommer man seg som regel helskinnet over. Så har vi naturligvis benyttet tiden til å kombinere storbyens goder (kaffe, aircondition og basseng ja takk) og bli nærmere kjent med lokalbefolkningen (dvs. Khang, vår nye venn). Forøvrig en sann gentleman, som har foret oss med søtsaker på de beste stedene og vært svært behjelpelig med andre tjenester, som å ta med Ida på English Club for å spore opp kilder. Og slik gikk det til at en intervjuavtale på et barnehjem endte med middagsforbredelsene hos en vaskeekte vietnamesisk familie istedet, og Ida fikk nyte videosnutter av seg selv til dessert i stedet. I mens var Nina og Lise flittige små reportasjemaur på Highland coffee, slappet av på bassengkanten på luksushotel og gikk seg vill i sentrum. Så var tiden kommet til å forlate Ho Chi Minh-byen (eller Saigon for de nostalgiske av oss), den aggresive trafikken, selgere som roper ”moto miss” og ikke minst en svært så snikete resepsjonist: ”One free DVD per room really means 5000 dong”.
Specially thanks to KhangJ We’re sorry we couldn’t be there at your brothers wedding, but come visit in Norway!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar