Bedre lykke neste gang

Dårlig vær, men tross alt deilig sjømatlunsj inkludert i båtturen!
Halong-bukten

En perle på jord, med turkist vann, hvite sandstrender og sol! Det var slik vi hadde sett for oss Halong Bay, etter beskrivelsene i reisebøkene. Derfor pakket vi ryggsekkene, la bikini og solkrem øverst, og så frem til avslappende dager på sjøen. Men... La oss ta det fra starten! Først en fire timers busstur. Det var en opplevelse i seg selv. Vi og 35 andre ble stappet inn i en minibuss. Ida, og fire andre, ble plassert på små plastkrakker i midtgangen, fordi setene var fylt opp. Vi humpet av gårde (og da mener vi humpet!!!), og etter noen timer fikk vi beskjed om at vi var fremme. Vi spratt ut av bussen, og før vi visste ordet av det hadde den kjørt videre. Der stod vi, midt på motorveien, i øsende pøsende regnvær, omringet av ivrige motorsyklister! Men, nei, Lise nektet å sitte på! Heldigvis fikk vi tak i en taxi til slutt. Vi ble kjørt til riktig sted, men idyllen vi hadde forestilt oss, kunne vi ennå ikke skimte. Vi bestemte oss for å gi stedet en sjanse, og sov over en natt...(..det ble visst luksushotell, med svømmebasseng, trimrom og stooor frokost...!). Heldigvis våknet vi opp til opphold dagen etter, og vi bestemte oss for å hive oss på en båttur! Selv om bikinien ble liggende i sekken og vannet var mer brunt enn turkist, fikk vi se grotter, fjell og teste fersk sjømat. Og langt i det fjerne kunne vi skimte de hvite strendene.... Vi måtte returnere samme dag. Alle hotellene var fullbooket på grunn av en nasjonal 1. Mai-feiring. Så da håper vi på nye fine dager i Hanoi... Bedre lykke neste gang, får vi håpe. 

Fra rottereir til Gecko hotell

    På vei til middag og kanskje et glass vin...
                Turisten fotograferes!

Hanoi er en deilig by og vi trives godt her, og det gjør visst rottene også. mens vi liker gamlebyens sjarm, skreddergaten og idyllen ved Hoan Kiem-sjøen, setter nok rottene mest pris på søppelet vi turister produserer. Våre veier skulle krysses kort tid etter ankomst i Hanoi. Vi var lykkelige over den billige prisen og bra standarden, til tross for bordellpreget, på hotellet i gamlebyen i Hanoi, som lillesøsteren til Lise hadde anbefalt oss på forhånd. Men da vi kom hjem fra middag en kveld fant vi Ninas uskrelte banan med  tydelige bitemerker, og sporene tydet på at det var et dyr av ganske formidabel størrelse som hadde vært på visitt. Lettere oppskjørta løp Lise og Ida ned til resepsjonen for å anmelde forholdet: ”it is a big animal in our room, we can’t sleep there. Please do something!”. Vår kjære resepsjonist ser opp fra såpeoperaen, glipper litt med øynene og sier: ”Oh, the rat. We take it out tomorrow. Ok?”. Historien endte heldigvis godt med alle tre i en dobbelseng på Gecko hotell rett over gaten. Av annet nytt på rottefronten kan vi rapportere at Lise oppdaget ei rottemor på vei ut av blomsterbeddet på en restaurant noen dager senere og Ida fant en annen av samme sort påkjørt på vei til hotellet.

Litt annet: markedsprinsippet om å spre varene mest mulig gjelder ikke i denne byen, så det gjelder heller å finne skogata, skreddergata, solbrillegata og hattegata, og ikke forville seg til spikergata for eksempel. Vi har både ruslet, jogget og spasert i litt høyere tempo (på vei til middag) rundt Hoan Kiem-sjøen, en liten lomme (om ikke akkurat grønn) i trafikken, der gamle menn med militærhatter sitter på benker og tenker store tanker, småbarnsforeldre holder piknik og forelskede par tar sjansen på å ignoere kysseforbudet. 

Ps: Vietnamesere kysser forresten med det ene øyet oppe og det andre øyet lukket. For mer informasjon kontakt guiden Mr. Thau!

Gatevandring i Hanois Old Quarter

    Ninas candy provider tvers over gaten... "you really like sweet!"

      Nydelig par på nydelig franskt bakeri 

  Nydelige jenter kjøper nydelig kaffe på samme nydelige kafé

                        Lise leder an

                         Noen nyter late dager.....akkurat som oss!

So long Saigon!

Seks døgn fløy plutselig avgårde. Så har vi da også vært fryktelig effektive. Vi for eksempel fått trent masse på å prute og krysse gaten. Endelig har vi funnet ut at dersom man bare følger kvinnene med bæremeis og ikke ser seg for, kommer man seg som regel  helskinnet over. Så har vi naturligvis benyttet tiden til å kombinere storbyens goder (kaffe, aircondition og basseng ja takk) og bli nærmere kjent med lokalbefolkningen (dvs. Khang, vår nye venn). Forøvrig en sann gentleman, som har foret oss med søtsaker på de beste stedene og vært svært behjelpelig med andre tjenester, som å ta med Ida på English Club for å spore opp kilder. Og slik gikk det til at en intervjuavtale på et barnehjem endte med middagsforbredelsene hos en vaskeekte vietnamesisk familie istedet, og Ida fikk nyte videosnutter av seg selv til dessert i stedet. I mens var Nina og Lise flittige små reportasjemaur på Highland coffee, slappet av på bassengkanten på luksushotel og gikk seg vill i sentrum. Så var tiden kommet til å forlate Ho Chi Minh-byen (eller Saigon for de nostalgiske av oss), den aggresive trafikken, selgere som roper ”moto miss” og ikke minst en svært så snikete resepsjonist: ”One free DVD per room really means 5000 dong”.

Specially thanks to KhangJ We’re sorry we couldn’t be there at your brothers wedding, but come visit in Norway!

Ventedager i trafikk-kaos-byen

                                         Konsert på utestedet "Emotional Talks"

Etter to dager med luksus, er vi tilbake til vårt litt mer studentpris-vennlige hotell i Saigon. Det har nå sin sjarm det også. Visumprosessen tar litt lenger tid enn vi hadde regnet med, så for å ikke få vietnamesisk politi på nakken, må vi slå i hjel litt tid her frem til torsdag. Men det klarer vi ganske så greit. Vi har allerede støttet de lokale butikkene med noen millioner (!), blitt tatt med på konsert av vår lokale guide Khang og slikket sol ved bassengkanten på ett av byens luksushotell. Herlig :) I tillegg har vi fått tid til reportasjejobbing. Så neida, det er ikke bare ferie vi er på!! 

Morning glory Mekong Delta

Et av høydepunktene på turen til Can Tho var morgenmarked på Mekong-elva. Selv om klokken bare var fem om morgenen var det yrende liv og fullt av båter på elva fyllt med frukt, fisk eller dagens frokost. Her er noen små glimt fra turen:

Hettie, Nettie og Lettie på eventyr

(Filmen som ble lagt ut i går var det en del surr med. Beklager det! Under ligger nå den RIKTIGE VERSJONEN!)

...denne gangen som attpåklatter på en norske delegasjonstur til Mekong-deltaet (3-4 timer utenfor Saigon). Sammen med et knippe UD-topper og ambassademennesker har vi vært med på "elvspeedecruising" til universitetsbyen Can Tho, besøkt lokale myndigheter (kommunister!! hehe), spist en uforglemmelig kanalbåtlunsj (kostet oss bokstavlig talt millioner...dong) og boltret oss på luksushotell. Ergo: Vi har løst verdensproblemer:-) 

Her følger et lite resymé:

The last week or so...

Da har vi endelig fått somlet oss til å lage et nytt filmresymé. Vi beklager den lange ventetiden (til alle våre faste tilhengere og ihugga fans:-), men som et plaster på såret har vi laget en ekstra lang versjon! Det er veldig hyggelig at dere er så engasjert i bloggen og interessert i hva bedriver den asiatiske tiden vår med...

Nine million bike(cykles) in Ho Chi Minh

Da er jentene tilbake i storbyen...og klare til å bruse litt med fjæra etter noen usedvanlig late dager i Long Hai. Storby til tross - Ho Chi Minh City er altfor liten til stressa motorsykkelmennesker og spinnville syklister. Fire små vietnamesere som balanserer på en scooter er ikke et sjeldent syn: Mammavietnameser, pappavietnameser, babyvietnameser og kanskje en bestemorvietnameser... sammen med en koffert eller tre. HCMC, som er Vietnams desidert største by, har nådd 8 millioner, og vokser med mange tusen i året....balanserende akrobatmopedister likeså. Skumle greier! Har akkurat sjekket ut byen, feiret en vel overstått uke med et glass vin (eller var det tre?) og er snart klar for å stupe i seng på Le Minhs suite:-) Det er deilig å være norsk....med vietnamesiske priser!

I morgen skal vi ta nok et dypdykk i eks-Saigons eksosfylte gater, før vi rømmer til Mekong Deltaet sammen med en norske statsdelegasjon (statssekretæren for uviklingssaker og co) for å trekke litt frisk luft.

To be continued!

Hummer og kanari i Vietnam

Etter noen svært aktive dager i Thailand, meldte behovet seg for sol og varme. Og slik gikk det til at vi reiste direkte med buss fra Nakhon Sawan til Bangkok, med fly til Ho Chi Minh-byen og med taxi i tre timer til fiskelandsbyen Long Hai, som vi så vidt hadde lest litt om i Lonely Planet før vi dro av gårde. Litt fortumlet av det uforståelige køsystemet foran visumluken, gikk vi på jakt etter penger og taxi. Vi ble raskt overfalt av tre smilende damer fra et taxibyrå som kunne garantere den mest behagelige reisen til Long Hai. De behjelpelige damene smilte vennlig, men en anelse oppgitt, da vi hadde tatt ut 10.000 bong (det hørtes da fryktelig mye ut!?) hver, som skulle holde en ukes tid. ”But you get absolutely nothing for this”, sa de. Taxituren kostet altså ikke 10.000 (fire kroner, slik vi trodde), men i overkant av en million dong. Nåja, uansett kom de uerfarne millionærene seg til Long Hai og fant fram til et hotell med basseng, vidunderlig hage og følgende reglement:
Do not bring into the hotel: weapons, toxics, explosives and pets in the room.
Prostitutes are not allowed in the Hotel.
Do not cook or iron clothes in the room.

Som eneste vestlige turister på stranda ble vi raskt et yndlingsobjekt for de mange selgerne, som samlet seg rundt oss med en teknospillende ismaskin, ferske krabber, blekksprutspyd og peanøtter. De lokale kvinnene, fullt påkledd og med de tradisjonelle vietnamesiske hattene som beskyttelse mot solen, kniste litt av oss der vi lå bleke i bikini og jobbet med brunfargen. Etterhvert hadde vi fått nok oppmerksomhet og med røde neser og såre skuldre tuslet vi over til hotellområde for å skaffe oss ly både fra sol og selgere. Senere på kvelden feiret vi påskeaften med en bedre middag og en flaske vin. Vinen kom riktignok først på bordet med litt hjelp av en belgier, Ninas tegneferdigheter og en løpegutt. Servert med coctailglass og is, litt snodig. Språkproblemene byr visst på mange overraskelser!

Munker, morgengymnastikk og monkeyshow (i den rekkefølgen)..

Vår nye venn holdt sitt løfte og plukket oss opp 6.30. Halvveis i koma, men med treningsklærne på, dro vi til markedet for å kjøpe mat som vi kunne gi munkene. Lise og jeg måtte ned på knærne, bukke dypt og legge posen med mat opp i munkens kurv, mens Nina knipset bilder. En svært så interessant start på dagen! Så var det tid for morgengymnastikk i parken, der det allerede stimlet av thailendere fra 20 til 80 år som gjorde tøy og bøy. Etter en joggerunde fikk vi boltre oss på flere treningsapparater, som så ut som de var fra andre verdenskrig. Da Bon oppdaget at vi så nysgjerrig bort på menneskene som praktiserte tai chi med sverd og vifter, gikk han like godt og spurte om vi kunne få et lynkurs. En eldre herre, som fortalte at han hadde sett nordlyset i Norge, ga oss en oppvisning. Vi var nok ikke like grasiøse, men det var ingenting å si på engasjementet. Deilig med dusj og hotellfrokost etterpå! Vi var ikke like begeistret for underholdningen vi ble servert på Bing Bola Bong (noe i den duren) med monkeyshow med aper kleddd i rosa kjoler og en neddopa krokodille som fikk tannpuss. Det er første og siste gang vi betaler for dyremishandling!

Ida og Lise paa sightseeing med Bong (eller var det Dong?)

Mens Nina gjorde sine intervjuer, fikk Ida og Lise seg en ny venn. Etter at vi hadde gaatt rundt paa maafaa paa jakt etter en tuk-tuk, litt i oerska av det varme vaeret, dukket Bon opp. Vi fik sitte paa op til det gyldne tempelet Wat Kiriwong paa toppen av bakken og der fikk vi en aldri saa liten innfoering i buddhistisk boenn og ritualer. Lise og Ida maatte ned paa kne, tenke gode tanker, bukke dypt til buddahen og klistre gull fra den hellige i ansiktet. Bon selv fotograferte og viste oss rundt: "only twenty bath". Han var tydelig stolt over at han har laert seg godt engelsk, en sjeldenhet i Nakhon Sawan, og fortalte den ene historien om seg selv etter den andre: " I learned to like chilli, but I had to eat it everyday". Etter en omvisning pa tempelet insisterte Bon paa aa plukke oss opp etter at han hadde kjoert sin vennine til busstasjonen. Saa ble det nuddelsuppe med kylling og grisespyd paa et lokalt sted og mating av fiskene i parken paa kjoepet.

Naa venter vi paa at vaar nye lokale guide (attpaatil helt gratis) skal ta oss med paa nattmarked og i morgen venter joggetur kl. 06.30. Hjelp!

Vi fant, vi fant!

Ankomst Nahkon Sawan

Tro det eller ei, men vi klarte aa finne frem (helt pa egenhand!) til den lille byen Nahkon Sawan!! Tre timer i buss, og vips sa var vi der. Slitne, svette og nedlasset med store sekker, sjekket vi inn paa foerste og beste (!) hotell rett ved busstasjonen. Herlig med stort rom, dusj med varmt vann(det finnes nemlig ikke over alt) og frokostsal! Vi kan vel ikke skryte paa oss aa vaere saa veldig backpackere... men, men.. Som eneste turister i byen (har i allefall ikke sett noen andre hittil) ble vi tatt godt i mot i hotellets restaurant. I tillegg til nydelig thai-mat, ble vi underholdt med live-musikk! Lovesongs, chello og fiolinist! Staselige greier! Etter et bedre maalid gikk tre slitne kropper opp paa rommet. men foer sengetid, var det tid for litt gymnastik. Bildet taler vel for seg selv!

Avreise Bangkok!

Avreise Bangkokg allerede, ja (til den tjukke mannen i gaten sin stooor fortvilelse) for vi har jo ingen tid å miste:-) I dag skal vi forsøke å finne frem til den vesle "landsbyen" Nakhon Sawan (3-4 timer nord for Bangkok), hvor Nina skal lage reportasjen sin. Krysser fingrene for at det går bra! Vi vet vi skal ta en buss dit, og vi vet den bussen skal gå fra en busstasjonen, men stort mer enn det vet vi ikke for oyeblikket. Ergo: det skal bli spennende å se hvor denne dagen bærer hen. Nå sitter vi på en fortauskafe og  har akkurat pløyet oss gjennom en stoooor frukttallerken (det vi har i Norge kan virkelig ikke kalles frukt sammenlignet med dette), iste, smoothie, hjemmelaget musli og yogurt, and.....alskens delikatesser. 

Under har vi laget et lite resyme av turen vår så langt. Please let us know hvis det er noe som ikke fungerer. Tekst, lyd...you name it!

Kaos paa Khao San Road

Da er vi omsider ankommet Bangkok...og etter MYE om og men ("Nei vi trenger ikke tuk-tuk for n-te gang...vi vil klare SELV!") har vi funnet frem til hotellet. Vi har til og med faatt sjekket ut byen, spist et fantastisk maaltid og er derfor metteogtrette noksaa klare til aa koye snart. Har ikke anledning til aa faa lagt inn noen bilder just nu...det er litt for mye for langt av disse stakkarslige og superfast`e (yeah right) skranglekassene av noen pc`er. Men vi HAR tatt masse skrytebilder og foreviget noen moromoro oyeblikk til filmkameralinsen, saa bare vent...Den som venter paa noe godt venter jo ikke forgjeves! Forhaapentlig.

Da renner sekundene ut paa den myntautomatbetalte pc`en, saa....sawadeeka!

Laaaaaange timer på flyplassen i Wien

....men heldigvis har vi klart å kapre tre STORE godstoler på Starbucks. 5 timer har klart å snike seg avgårde, så nå er det knappe 3 igjen før vi er on our way til ENGLENES BY - Bangkok. Har akkurat nydt et "bedre" måltid (vel?). Det er mange delikatesser å velge mellom i matmekka Østerrike: bratwürst, gult kyllingugg (det var det som falt i smak for Ida og Lises del), eller kanskje en sachertorte? Butikkene senker gitrene one by one, så nå sitter vi snart viggo i mørket...livet er herlig! Når vi forhåpentlig sjekker inn på hostel Top Inn i Khao San road (visstnok home sweet home for enhver backpacker) venter det oss en varm bris på 29 grader.

Håper påsken deres blir gul, godterifull og gøgøgøgøyal:-)   

Pakket og (snart) klar

Sawadeeka! 

Da nærmer nedtellingen seg 0. Sekken er pakket og pass og billetter ligger klar, så da kan backpackingen gjennom Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos starte. Jeg skal komme sterkere tilbake i neste innlegg - mer konkret: VI skal komme sterke tilbake i neste innlegg. Denne bloggen er nemlig både Ida, Lise og min (Nina) sin ´vi-er-ute-på-fantastisk-Asia-tur-ædda-bædda´side. 

Hasta la vista!