Hummer og kanari i Vietnam

Etter noen svært aktive dager i Thailand, meldte behovet seg for sol og varme. Og slik gikk det til at vi reiste direkte med buss fra Nakhon Sawan til Bangkok, med fly til Ho Chi Minh-byen og med taxi i tre timer til fiskelandsbyen Long Hai, som vi så vidt hadde lest litt om i Lonely Planet før vi dro av gårde. Litt fortumlet av det uforståelige køsystemet foran visumluken, gikk vi på jakt etter penger og taxi. Vi ble raskt overfalt av tre smilende damer fra et taxibyrå som kunne garantere den mest behagelige reisen til Long Hai. De behjelpelige damene smilte vennlig, men en anelse oppgitt, da vi hadde tatt ut 10.000 bong (det hørtes da fryktelig mye ut!?) hver, som skulle holde en ukes tid. ”But you get absolutely nothing for this”, sa de. Taxituren kostet altså ikke 10.000 (fire kroner, slik vi trodde), men i overkant av en million dong. Nåja, uansett kom de uerfarne millionærene seg til Long Hai og fant fram til et hotell med basseng, vidunderlig hage og følgende reglement:
Do not bring into the hotel: weapons, toxics, explosives and pets in the room.
Prostitutes are not allowed in the Hotel.
Do not cook or iron clothes in the room.

Som eneste vestlige turister på stranda ble vi raskt et yndlingsobjekt for de mange selgerne, som samlet seg rundt oss med en teknospillende ismaskin, ferske krabber, blekksprutspyd og peanøtter. De lokale kvinnene, fullt påkledd og med de tradisjonelle vietnamesiske hattene som beskyttelse mot solen, kniste litt av oss der vi lå bleke i bikini og jobbet med brunfargen. Etterhvert hadde vi fått nok oppmerksomhet og med røde neser og såre skuldre tuslet vi over til hotellområde for å skaffe oss ly både fra sol og selgere. Senere på kvelden feiret vi påskeaften med en bedre middag og en flaske vin. Vinen kom riktignok først på bordet med litt hjelp av en belgier, Ninas tegneferdigheter og en løpegutt. Servert med coctailglass og is, litt snodig. Språkproblemene byr visst på mange overraskelser!